Eiendomsmegler er en beskyttet tittel som man kun kan kalle seg og jobbe som dersom man har utdanningen i boks. Dette er lovfestet og det finnes neppe noen vei utenom, slik at man må belage seg på tre år på høgskole eller universitet for å ordne seg en bachelorgrad i eiendomsmegling. Det er flere studier på tvers av landet som tilbyr en slik utdanning, i både privat og offentlig sektor. Les videre for å finne ut hva som skal til for å bli eiendomsmegler.
Krav om utdanning
Kravet om at man må ha utdanning for å jobbe som eiendomsmegler står skrevet i loven om eiendomsmegling. Det er krav om at man har bestått eiendomsmeglereksamen og fått eiendomsmeglerbrev, noe man kun får dersom man har gjennomgått en treårig utdannelse på høyere nivå som resulterer i en bachelorgrad. Det er mye regler og jus involvert i salg av eiendommer, og følgelig er en stor del av utdanningsløpet basert på dette.
Hvor kan man ta utdanning?
Dersom man ønsker å utdanne seg om eiendomsmegler i Norge, så har man gode muligheter. Den mest kjente aktøren er den privatdrevne handelshøgskolen BI, som er kjent for sine utdanningstilbud innenfor økonomi, jus og eiendomsmegling. Hvert eneste år søker over 600 nye studenter seg inn på et treårig studie for å bli eiendomsmegler. Å studere ved BI har åpenbart mange fordeler, som at de har en nær tilknytning til næringslivet og dyktige lærere. Ulempen er at det koster fleks, nærmere bestemt 30 til 40 000 kroner per semester. Og utdanningen strekker seg over seks semestre.
Man har også alternativer i de offentlige høgskolene. I skrivende stund er det fire offentlige høgskoler som tilbyr deg å studere til en bachelorgrad i eiendomsmegling. Det er henholdsvis Universitetet i Nordland, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Telemark og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det koster ikke noe å ta utdannelse ved disse skolene, foruten om en mindre semesteravgift og de utgiftene man måtte ha til relevant utstyr og lignende.
Jobbmuligheter og lønn
Etter endt utdannelse har man gode muligheter for å få seg en godt betalt jobb som eiendomsmegler, der man kan tjene mer avhengig av arbeidsinnsatsen. Men det er stor kniving om arbeidsplassene, og ettersom det anslagsvis utdannes rundt 600-700 nye eiendomsmeglere hvert eneste år, så er det slettes ikke sikkert at man er sikret jobb. Det jobber omtrent 4000 mennesker som eiendomsmeglere i Norge i dag, og selv om det er en bransje i stadig vekst, så er det en forholdsvis risikabel utdanning. Det finnes dog mange andre arbeidsoppgaver man er rustet for etter en slik utdanning.
I Norge tror man gjerne at eiendomsmeglere i Bærum er overbetalte og tjener seg rike en og enhver, noe som skyldes at man må betale de relativt mye provisjon ved salg av boliger. Men megleren sitter vanligvis igjen med bare rundt 30 prosent, og må følgelig selge flere boliger på en måned for å oppnå en normal snittlønn. Men en dyktig eiendomsmegler som jobber mye kan gjerne tjene mellom 800 000 til én million kroner på ett år, og de fleste vil med en fastlønnsavtale ha en inntekt på minst 400 000 kroner/årlig.
Eiendomsmeglere i Norge
Det er stor konkurranse i det norske markedet om å selge boligen din, noe kunden kan dra fordel av ved å prute på prisene. De to definitivt største aktørene på markedet er DNB Eiendom og Eiendomsmegler 1, med sistnevnte som «kongen på haugen» da de selger flest boliger per år. Til sammen så har disse to eiendomsmeglerne nesten halvparten av markedet alene, selv om det finnes et 20- eller 30-talls eiendomsmeglere i landet. Videre på listen over de største eiendomsmeglerne i landet, så finner vi Privatmegleren (Nordea), Krogsveen (Danske Bank) og Aktiv Eiendomsmegling – i den rekkefølgen de ble presentert i.
Kanskje er det jobbmuligheter for deg hos en av disse når du har fått utdanningen din som eiendomsmegler?