HVA ER ATFERD?

Atferdsproblemer er en stadig økende utfordring for lærerne. Mange lærere sier at den største utfordringen de har i jobben er å håndtere elever med uønsket atferd.

Dersom en klasse mister 6.min hver time p. g. a bråk utgjør dette et helt skoleår i løpet av grunnopplæringen.

"Et atferdsproblem i skolen  er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Atferden hemmer undervisnings - og læringsaktiviteter og dermed også elevenes læring og utvikling og den vanskeliggjør positiv samhandling med andre." (Terje Ogden)

Det er flere ting  vi kan jobbe med for å bedre atferd og sosial kompetanse blant elevene

• Infrastrukturen
• Sosial kompetanse
• Klasseledelse
• Styrke elevenes motivasjon, innflytelse og medvirkning
• Styrke  og bedre kontakten  med elevens forsatte

Læringsplakaten , punkt 8 "Skolen skal bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge.

 Terje Ogden sier det er en klar sammenheng mellom skolens pedagogiske praksis, miljøet på skolen og omfanget av atferdsproblemer.

Han får støtte av Damsgaard som sier følgende: " Det er ikke mulig å frita skolen/lærerne for refleksjoner omkring sin egen rolle når problematferd ser ut til å øke i omfang.

LEGG VEKT PÅ DET POSITIVE! Atferdsmodifikasjon bygger i utgangspunktet på Skinners teori om operant betinging: atferd styrkes gjennom etterfølgende belønning. Belønning kan reguleres systematisk for å oppnå ønsket atferd.   Belønne det positive Problematferd påkaller ofte oppmerksomhet. Det er ofte oppmerksomhet eleven søker. Det blir feil å gi eleven oppmerksomhet i slike situasjoner. Vi må bli flinkere til å rose elever når de gjør noe bra. På den måten vil gode handlinger gjenta seg, og problematferden avta.  Det er imidlertid ikke lett å ”overse” problematferd (  å komme ut av den negative -sirkelen.) Det største og vanskeligste problemet i skolen er ofte å få elevene til å slutte med uakseptabel atferd. Skinner mente at atferd som ikke forsterkes vil forsvinne av seg selv. Mange elever lager ugagn for å teste lærerens grenser. Å overse uønsket atferd må derfor ikke tolkes dit hen at man ikke skal sette grenser. Vi må  prøve å markere grensene på en slik måte at vi unngår uheldige sidevirkninger som  å forsterke uønsket atferd. Å gjøre dette i praksis er ikke lett. Analysere elevens atferd Hva er det som fører til problematferden, hvorfor gjøres den, hva holder problematferden ved like, hvilke konsekvenser får det for eleven og klassen generelt?  Hva slags ”positiv oppmerksomhet” (i elevens øyne) får atferden? (oppmerksomhet fra lærer, beundring fra andre elever, får noe fysisk, maktfølelse osv) Atferd hos en elev henger ofte sammen med atferd hos andre, noe som gjør at det er vanskelig å isolere oppførselen hos bare en elev når tiltak skal settes inn. Sett  realistiske mål Ikke still for høye krav. Velg realistiske mål. Ha delmål underveis.  Belønning Belønningen vil være helt avhengig av hva som oppfattes som attraktivt for eleven. Ros må være spontan og ekte, og den må klart og tydelig være knyttet til den aktiviteten eller den prestasjonen som er i fokus. (Good og Brophy 1980) Symbolsk belønning og kontrakter Det er reaksjonene på anerkjennelsen, følelsen av å ha gjort noe som er av betydning og kanskje styrkingen av selvbildet som er det vesentligste ved belønningen. Ros går som verbale symboler for anerkjennelse. Symbolsk belønning kan for eksempel være klistremerker, gode karakterer, idrettsmerker, medaljer, diplomer osv. Slik belønning brukes mye i systematisk atferdsopplegg. Ofte er det inngått en avtale mellom lærer og elev, som begge har vært med på å formulere. (= atferdskontrakt)    ELEVER LÆRER AV DEN ATFERDEN DE VOKSNE UTVISER. (jf. Modell-læring)