Artikkelen er hentet fra DATATILSYNET
Det har blitt
både enkelt og billig for alle å lage
private internettsider. Enda enklere har det
blitt å ta digitalbilder som kjapt kan
legges ut på nettet.
Det finnes i
dag ingen spesifikke lover som gjelder
offentliggjøring av bilder på Internett.
Selve publiseringen vil imidlertid falle inn
under åndsverkloven § 45c. Mange har likevel
frem til nå gjemt seg bak argumentet at de
har en privat hjemmeside, og at de som
privatpersoner kan legge ut omtrent hva de
vil av bilder og andre opplysninger om
venner og kjente. EF-domstolen har derimot
slått fast at dette ikke kan brukes som
argument ved publisering på Internett, der
personopplysninger (herunder også bilder av
gjenkjennelige personer) blir gjort
tilgjengelige for et ubestemt antall
personer. Enhver som publiserer bilder eller
andre personopplysninger på nettet må derfor
også forholde seg til
personopplysningsloven.
Ingen
angrefrist
De fleste glemmer at en side på
Internett er tilgjengelig for millioner av
brukere plassert over hele verden. Når
bilder og andre personopplysninger legges ut
på for eksempel en lokal forening sine
hjemmesider er det fort gjort å tenke at
sidene sikkert bare leses av medlemmer og
eventuelt andre i nærmiljøet. Bildene kan
derimot like gjerne hentes og brukes i et
annet land, og man har absolutt ingen
oversikt over hvem som vil benytte disse til
hva. Når bildene først er publisert kan de
lastes ned av andre. Da hjelper det lite å
fjerne disse fra hjemmesiden om man senere
angrer. Skaden er allerede skjedd og kan
være uopprettelig.
Datatilsynet
oppfordrer også til at man er spesielt
tilbakeholden med å publisere bilder og
annen informasjon om barn på Internett.
Les mer om publisering av bilder og
annen informasjon om barn her
Nedenfor
følger Datatilsynets vurderinger om
publisering av bilder på Internett, der det
skilles mellom situasjonsbilder og
portrettbilder.
Situasjonsbilder
Situasjonsbilder kan defineres som bilder
der selve situasjonen eller aktiviteten er
det egentlige formålet med bildet. Akkurat
hvem som er med på bildet er da mindre
viktig enn hovedinnholdet i bildet.
Eksempler på dette kan være en gruppe
mennesker på en konsert, et
idrettsarrangement, 17. mai-tog, eller
hendelser som har allmenn interesse.
Utgangspunktet her er at situasjonsbilder
kan offentliggjøres uten samtykke
fra de avbildede så lenge bildene er
harmløse og ikke på noen måte er krenkende
for de som er avbildet. Det skal likevel
alltid foreligge en helhetsvurdering bak
offentliggjøringen, der man vurderer
formålet opp mot hensynet til de som er
avbildet. I en slik helhetsvurdering er det
viktig å tenke på at bildene heller ikke
skal virke krenkende ut fra sammenhengen de
benyttes i.
Når det
derimot gjelder bilder av mer spesielle
anledninger, for eksempel der en ser
ventende på et legekontor eller besøkende i
et badeanlegg, bør disse normalt ikke
publiseres på Internett uten samtykke, da
interesseavveiingen fort vil falle ut til
fordel for den avbildedes interesse.
Portrettbilder
Her er hovedformålet å avbilde en eller
flere bestemte personer. Hovedregelen er da
at man alltid skal ha samtykke fra de
avbildede før bildet legges ut på nett.
Regelen er
begrunnet i at en slik publisering vil kunne
medføre ulemper for de som er avbildet da
noen vil føle det ubehagelig at bilder,
gjerne sammen med opplysninger om navn eller
lignende, gjøres tilgjengelig for alle.
Denne ulempen vil normalt veie tyngre enn
interessen i offentliggjøringen. Bilder som
ligger på nettet kan være uskyldige nok i
seg selv, men sammenholdt med bilder og
opplysninger på andre nettsteder, vil de
kunne gi en helhetlig profil av
enkeltpersoner som disse ikke ønsker.
Dette betyr
for eksempel at om en skole vil
offentliggjøre klassebilder på sine
hjemmesider, kan dette bare skje om et
uttrykkelig samtykke innhentes fra alle de
avbildede, eventuelt fra deres foresatte om
elevene er under 15 år, på forhånd. Det å
legge ut familiebilder eller festbilder av
omgangskretsen vil også kreve samtykke fra
alle som direkte eller indirekte kan
identifiseres på bildene.
Samtykke
Når det gjelder samtykke, stiller loven i
utgangspunktet ikke krav til at dette skal
være skriftlig, men det må ikke være noe rom
for tvil om et samtykke virkelig er gitt
eller ikke. Samtykket må være en aktiv
handling. Det er den som har publisert
bildene som skal bevise at et frivillig,
uttrykkelig og informert samtykke i den
konkrete situasjonen virkelig foreligger.
Ut over de
generelle bestemmelsene i
personopplysningsloven bør man også kjenne
åndsverkloven:
Åndsverkloven § 45c
Fotografi som avbilder en person kan ikke
gjengis eller vises offentlig uten samtykke
av den avbildede, unntatt når
a)
avbildningen har aktuell og allmenn
interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig
enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i
friluft eller forhold eller hendelser som
har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte
vises som reklame for fotografens virksomhet
og den avbildede ikke nedlegger forbud,
eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første
ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og
15 år etter utløpet av hans dødsår.